Lanternefestivalen er en tradisjonell kinesisk festival, også kjent som Lanternefestivalen eller Vårlanternefestivalen. Den femtende dagen i den første månemåneden er den første fullmånenatten i måneden, så i tillegg til å bli kalt Lanternefestivalen, kalles denne tiden også «Lanternfestivalen», som symboliserer gjenforening og skjønnhet. Lanternefestivalen har dype historiske og kulturelle konnotasjoner. La oss lære mer om opprinnelsen og skikkene til Lanternefestivalen.
Det finnes mange forskjellige meninger om opprinnelsen til lanternefestivalen. Én teori er at keiser Wen fra Han-dynastiet etablerte lanternefestivalen for å minnes «Ping Lu»-opprøret. Ifølge legenden bestemte keiser Wen fra Han-dynastiet seg for å utpeke den femtende dagen i den første månemåneden som en universell folkefest, og beordret folk til å pynte alle husstander på denne dagen for å minnes denne store seieren.
En annen teori er at lanternefestivalen stammer fra «fakkelfestivalen». Folk i Han-dynastiet brukte fakler til å jage bort insekter og dyr på den femtende dagen i den første månemåneden og be om en god innhøsting. Noen områder har fortsatt skikken med å lage fakler av siv eller tregrener, og holde faklene høyt i grupper for å danse på åkre eller korntørkende åkre. I tillegg finnes det et ordtak som sier at lanternefestivalen kommer fra den taoistiske «tre yuan-teorien», det vil si at den femtende dagen i den første månemåneden er Shangyuan-festivalen. På denne dagen feirer folk årets første fullmånenatt. De tre organene som er ansvarlige for de øvre, midtre og nedre elementene er henholdsvis himmel, jord og menneske, så de tenner lykter for å feire.
Skikkene rundt Lanternfestivalen er også svært fargerike. Blant annet er det å spise klebrige risboller en viktig skikk under Lanternfestivalen. Skikken med klebrige risboller startet i Song-dynastiet, så under Lanternfestivalen
Publisert: 22. feb. 2024